Brønnøysund Juni

12 juni, 2022

Havdagan IV


Det er siste dag av festivalen og idag er det fokus på kunsten. Kari og Sebastian hopper i vannet utafor Tørrfiskbrygga for å se hva de finner. Under havskorpa finner de blant annet sjøpølse, sjøstjerner, kreps og en bitteliten krinakrabbe med vakre ultramarine linjer. Noe av det mest overraskende med å dykke er hvor fargerikt det er der nede . På overflaten ser vi toner av grønt, turkist og mørkeblått. Når vi bryter havhinnen ser vi gjennom et filter av støv - plankton, sand og rester av levd liv. På bunnen svømmer, krabber og kryper det dyr i alle verdens farger, noen er selvlysende, mens andre er mestere i å kamuflere seg. Så man må ha tålmodighet, og se nærme etter. Alt blir forstørret, og brennmanetens elegante bevegelser er nærmest hypnotiserende å se på ... og plutselig er man litt for nærme.

Utstillingen rommer flere hinner og perspektiver. I filmrommet kan man se under havoverflaten fra fire ulike kameralinser. Og vi har mikroskop tilgjengelig så besøkende kan se hvor mye spennende som skjer i kun én dråpe med vann. I det som med første øyekast kan se ut som en gjennomsiktig hinne uten liv, svømmer en glassmanet-baby omkring. Det eneste man enser av det gjennomsiktige vesenet er den pulserende skyggen av dens dansende bevegelser og de mikroskopiske gonadene (de fire hesteskoformede kjønnsorganene).

En del av utstillingen er Jens sitt bettehjørne - et bord med selvspikkede garnnåler, lingarn og en planke med en spiker på. Dette er alt man trenger for å bett garn. Før i tiden var det vanlig å ha spiker på kjøkkenbordet, eller en krok på veggen så man kunne arbeide mellom slagene. Videoen med Jens som instruerer oss går i bakgrunnen, og vi forsøker nøste opp hukommelse og tråd og finne rytmen i håndverket igjen. Gjennom bettinga kommer vi i samtale med Hilde som driver Tørrfiskbrygga. Vi snakker om Vega, jordbruk og hvordan å bringe videre nyttige tradisjoner som er på vei til å bli glemt. Med en verden i forandring og høy fokus på vekst, er det viktig å nøste opp kunnskap om å bruke det man har til å skape, å gjenbruke materialer og å gå i omgivelsene litt langsommere for å sanse verden omkring seg. Håndverket minner oss på et tidskrevende arbeid som en gang har vært nødvendig for overlevelse, men som for oss fungerer som en beholder for historie og symbolikk. Og det får oss til å stille spørsmålstegn med hvordan vi mennesker i dag ser havet som en uuttømmelig ressurs, mer enn å høste det man sår.

Havdagan er offisielt ferdig, og vi står igjen med dager fulle av engasjement, tankevekkende problemstillinger og berikende samtaler gjennom forelesninger og over kaffe og kamskjell.

No items found.

Hilde viser oss hvordan man knyter båtmannsknop