Brønnøysund April

27 April, 2022

Garnbetting

Vi har lært oss å bett fiskegarn av Jens på nittien år. Faren til Tuva og Jens pleier å fiske sammen, og Jens har mange fortellinger fra Lofotfiske. Hans mor batt garn, gjerne et helt fiskegarn på en dag. De hadde en krok på kjøkkenveggen så hun kunne arbeide videre når det ikke var annet å gjøre. Jens lærer oss både garn- og kavelbetting. Gjennom å se de furete hendene møysommelig tre tråden lærer vi en tradisjon som har gått i arv fra voksne til de unge gjennom hverdagspraksis, og blir påminnet om hvor verdifullt det er å lære noe fra hånd til hånd. Vi kjenner igjen rytmen som kommer når man strikker og hekler, hendene har en egen hukommelse.

Vi binder tråder som har forbundet oss med havdypet i tusenvis av år. Elizabeth Fisher sier i hennes bok Womens Creation at “Den første kulturelle anordning var sandsynligvis en modtager. ... Mange teoretikere mener at de tidligste kulturelle opfindelser må have været en beholder til at rumme indsamlede produkter og en slags slynge eller bærenet" (2018). Ordene er funnet i Ursula K. Le Guins korthistorie "The Carrier Bag Theory of Fiction", der Le Guin forteller om hvordan bærenettet burde erstatte våpenet i menneskets opprinnelseshistorier. Hvordan overlevelsen vår har vært avhengig av å sanke mat og legge det i noe for å bringe det videre til våre nære, og spare på maten til senere. Fisk, frø, frukt, blader, spirer, dyr legges i beholderen og bæres videre. Som motpol til det skarpe, maskuline våpenet og heltehistorier foreslår Le Guin bærenettet som en ny fortellermåte.

Vi better beholdere til å samle samtaler, funn i fjæra, myter og diskusjoner. Vi finner det enklere å samtale når man har noe i hendene. Som Jens sier, better man aldri alene. Håndverk har alltid vært samlende. Det finnes en rytme i det, og tankene flyter som bølgeskvulp.

Kilder:

URSULA K. LE GUIN, Bæreposeteorien om fiktion, LabAE & Forlaget Virkelig, København 2018

No items found.

Jens introduserer oss til garnbetting