Vega

25 April, 2022

Ea

kalles ærfuglen her. Vi er invitert til Vega på besøk hos ærfuglvoktere Snefrid og Øystein Pedersen for å snakke om tradisjonen som har gått i arv i Øysteins familie. Vi inviteres også til Ærfuglsymposium på Verdensarvsenteret, der ærfugl-ildsjeler fra værene utenfor Vega møter forskere, for å sammen diskutere tilstanden til fuglene.

Utdelelsen av verdensarvtittelen til Vega var en hyllest til kvinners bidrag til ærfuglvoktetradisjonen. Tradisjonen var en forutsetning for at folk kunne bo utpå været. På 90-tallet opplevde folk befolkningstap og det ble en hjertesak for de gjenlevende å gjenstarte ærfugltradisjonen. 50-60 personer er i dag aktive fuglevoktere omkring Vega, og det finnes omkring 1000 hekkende ærfugler.

Ærfuglenes bestand kan si noe om hele det lokale marine økosystemet. Og det er mange farer for en ungfugl som dupper i tangskogen for å få mat. Fisketrålere skraper med seg tangen og dermed matfatet deres. Og nedgang i sjøfugl kommer fra mer enn én fiende. Den største grunnen er bifangst i fiske, mink, klimaendringer som igjen fører til matmangel, samt tap av habitat. Ærfuglen søker sammen med krykkja og andre fuglearter mot byene der de finner mat, men her har du andre trusler og det kan være vanskelig å være i fred lenge nok til å kunne lage bo og rede.

Ærfugltradisjonen er også et helt unikt samarbeid mellom menneske og dyr. Det er vanskelig å si hva som kom først – om menneskene begynte å røkte på ea eller om den sakte trakk seg nærmere menneskene for å slippe unna alle farene. I mer enn 1.000 år har øyværingene dratt opp tang til tørking som de har brukt til reir til ærfuglen. Strømmen drar med seg alt mulig opp til stranden og steinene. Rakved, tønner, tau. Dette brukes til å bygge nye reir til ærfuglene. Familiene på værene har laget reir til hundrevis av fugl og passet på at fuglen fikk den nødvendige roen til å slå seg ned og sørget for at verken rovfugl eller firbente skapninger fikk rane reirene. Til gjengjeld forsyner de seg med halvparten av de ferske eggene og edderduna når fuglene forlater reiret. Vi får kjenne på ærfugldunet hos Snefrid, det er som en sky i hånden.

Samtalene vi hadde på Vega lærte oss mye om lokalpolitikk, men understrekte også hvordan en mikroskopisk ødeleggelse i havet kan få enorme konsekvenser. Tap av en enkel art i det marine økosystemet har store ringvirkninger.

"Havet gir, og havet tar", sier Øystein.

No items found.

Rensing av ett kilo dun tar gjerne et par uker. Duna tørkes, ristes, grovrenses og finrenses. Finrensingen skjer ved å harpe på en dunharpe, en ramme trædd med tråder av fiskesnøre eller nylontråd. En trepinne, harpstikke, føres fram og tilbake over strengene. Når de vibrerer, setter den rene duna seg fast på strengene og skitt og fjær faller ned. Videoen viser Snefrid som demonstrerer bruk av dunharpa.