Et hav i endring

Havet er en av jordas viktigste klimabuffere og absorberer 93% av økende temperatur forårsaket av drivhusgasser (Resplandy et al. 2018). Samtidig utsettes marine arter og økosystemer for videre farer som forsuring, overfiske, forurensning og habitatødeleggelse (Brent et al. 2020, p. 34). Kombinert kan et slikt negativt press fremtvinge synergiske effekter som øker risikoen for storskala endringer og ødeleggelser for marint liv og økosystemer, slik som nedgang i populasjon og utryddelse av arter (IPBES, 2019; IUCN, 2019; Dulvy et av. 2014). Økende temperaturer kan også medføre at marine arter migrerer for å tilpasse seg endring i temperaturer og klimaforhold, da mange arter får problemer med å overleve i deres opprinnelige habitat (1). Dette har man sett med stillehavsøstersen som har eksplodert i antall langs Skagerrakkysten, samt kronemaneten (Periphylla periphyla) som sprer seg langs norske fjorder og kyst sammen med varmere havtemperaturer. Og særlig er det i Arktis og nordområdene man ser disse temperaturøkningene skje hurtigst (Dodds, K., & Nuttall, M. 2019).

Havet er i sammenheng med alt liv i biosfæren, og mennesket samt ikke-menneskelige arter avhenger av langt mer enn bare havets matforsyning. Havet regulerer også vær og klima, og produserer så mye som om lag halvparten av verdens oksygen. Det er samtidig mye vi ikke vet om havet, særlig når det gjelder de fjerneste havdyp, som også er utilgjengelig for folk flest. Hadde vi alle kunnet ta oss en reise ned til disse havdypene ville vi blant annet kunne finne områder med hydrotermiske skorsteiner (også kjent som undervannsventiler), en naturlig struktur som blir til ved hydrotermisk aktivitet på havbunnen (mineralrikt varmt saltvann og gasser som strømmer ut av sprekker i vulkanske områder på havbunnen i randsonen mellom kontinentalplater). Her er forholdene ekstreme, uten lys, og med høyt trykk og eller lav temperatur. På slike steder finnes frittlevende bakterier og dyr som i symbiose med andre bakterier lager organiske karbonforbindelser og energi via kjemosyntese. I økosystemer på store havdyp som er selvforsynte og uavhengig av sollys, er bakteriene primærprodusentene og grunnlaget for næringen til det eksotiske dyrelivet som lever der (2). I Norge har vi også over 800 ulike marine arter boende på omlag 200 000 korallrev langs kysten, men hvor flere av de allerede observeres svært sårbare eller døende (4).

På samme tid som man er vitne til et hav i dramatisk endring på grunn av klimaendringer og annen overbelastning, spiller havet hovedrolle i mange nasjonale og internasjonale strategier og satsinger som er på søken etter et fremtidens ressurs-skattekammer og muligheten for videre økonomisk vekst. Gjennom disse satsingene og lignende diskurs skal havet kunne stå for en «grønnblå vekst» i fremtiden (UN Decade of Ocean Science for Sustainable Development 2021-2030, SDG 14 Life below water; Regjeringens (2009) Blå muligheter – Regjeringens oppdaterte havstrategi). Iblant dette ser en rekke nasjoner og næringsstrategier mot nye industriprosjekter som havvind og gruvedrift på havbunnen, ofte i samkjør med interessen om å intensivere allerede virkende næringer som oppdrett, fiske og sjøfart.

I prosjektet vårt retter vi fokuset mot havets mangesidige betydning. Som ressurs, som en klimatisk bærebjelke, som opphavssted, som barndomshjem, som arbeidsplass, som rekreasjonsområde og så videre og så videre. Og alt dette møter vi i sammenheng med et hav i endring. 

Referanser
Blasiak, R., R. Wynberg, K. Grorud-Colvert, S. Thambisetty, et al. (2020). The Ocean Genome: Conservation and the Fair, Equitable and Sustainable Use of Marine Genetic Resources. Washington, DC: World Resources Institute.
Brent, Z., Barbesgaard, M. & Pedersen, C. (2019) The Blue Fix: What’s driving blue growth? Sustainability Science. 15: 31-43.
Dulvy, N.K., S.L. Fowler, J.A. Musick, R.D. Cavanagh, P.M. Kyne, L.R. Harrison, J.K. Carlson, et al. (2014). “Extinction Risk and Conservation of the World’s Sharks and Rays.” ELife 3 (January): e00590.
Brent, Z., Barbesgaard, M. & Pedersen, C. (2019) The Blue Fix: What’s driving blue growth? Sustainability Science. 15: 31-43.
IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). (2019). Summary for Policymakers of the Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services – Unedited Advance Version. Bonn, Germany: IPBES.
IUCN (International Union for Conservation of Nature). (2019). The IUCN Red List of Threatened Species. Gland, Switzerland: IUCN.
Resplandy, L., R.F. Keeling, Y. Eddebbar, M.K. Brooks, R. Wang, L. Bopp, M.C. Long, et al. 2018. “Quantification of Ocean Heat Uptake from Changes in Atmospheric O2 and CO2 Composition.” Nature 563 (7729): 105–8.